onsdag 4. februar 2009

Verdien av en utenlandserfaring...

...er stor, og den viktigste er at den tvinger deg til å rette blikket opp og vekk fra Norges grenser. Se forbi grantrær, fjorder og fjell. Jeg merket det da jeg stod på i innsjekkingsskranken på Heatrow, på vei til Osaka.
Jeg spør om jeg må sjekke inn bagasjen på nytt når jeg mellomlander. Hun svarer nei, og spør meg hvor jeg skal. Osaka. Hvor lenge? 5 måneder. Den søte jenta i skranken smiler og sier vennlig: "Is that where you are from?"
Jeg tar en kjapp vurdering av meg selv: 183, blond, hvit... om enn litt skråstilte øyne? Nei, japaner har jeg aldri vært, og jeg tviler på at jeg blir det iløpet av 5 måneder. Jeg smiler tilbake: "Jeg skal studere der."
"Do you like it?" spør hun, og jeg svarer som sant er: "I wouldn't know, I have never been in Japan".
Hun må ha trodd jeg var srpø. Nei da, jeg hadde da aldri vært i London før jeg flyttet dit heller.